PRIDE HOUSE: ILLEGALLY QUEER

“We don’t need Pride anymore” is something we get to hear every now and then, from both our allies but also members of the LGBTQ+ community. The feeling of not needing Pride can be probably summarized by one word: privilege. A privilege to live in countries where queer people can live relatively safe. This is not the case everywhere, and in this panel discussion we are going to talk about the lives of those of us that are not as lucky. Our panelists are going to talk about their experiences from Hungary, Syria and Norway before 1972 (the year homosexuality was decriminalized).

In the panel:

Anna Szlavi (she/her), Hungary

Amr (he/him), Syria

Aasmund Robert Vik (he/him), Norway before 1972

The discussion is moderated by Gabriela Warden (she/her) from Poland.

“Vi trenger ikke Pride lenger” er noe vi får høre nå og da, fra både våre allierte, men også medlemmer av LHBTQ+-samfunnet. Følelsen av å ikke trenge Pride kan oppsummeres med ett ord: privilegium. Et privilegium å bo i land hvor skeive mennesker kan leve relativt trygt. Slik er det ikke overalt, og i denne panelsamtalen skal vi snakke om livene til de av oss som ikke er like heldige. Våre paneldeltakere skal fortelle om sine erfaringer fra Ungarn, Syria og Norge før 1972 (året homofili ble avkriminalisert).

I samtalen:

Anna Szlavi (hun/henne), Ungarn

Amr (han/ham), Syria

Aasmund Robert Vik (han/ham), Norge før 1972

Ordstyrer i samtalen er Gabriela Warden (hun/henne) fra Polen.